Sosialt entreprenørskap

Ufilm, impact-økonomien og behov for sosialt entreprenørskap

Ufilm er et initiativ som gjerne kalles en sosial entreprenør eller et «impact startup-selskap». Impact Startup Norge beskriver det som selskap som «ønsker å bidra til å skape en ny løsning på et samfunnsproblem». Vår ambisjon er å bidra til løse de store utfordringene norske barn og ungdom i Norge har med matte.

Selskapet Ufilm er del av impact-økonomien, som helt kort handler om å gjøre en forskjell i tillegg til sunn økonomisk drift. Impact Startup Norge beskriver impact-økonomien slik:

«Den rådende måten å drive forretningsvirksomhet i dag tar for gitt at investorer, selskaper og forbrukere kun er ute etter individuelle økonomiske fordeler. Mye tyder på at dette er en tankegang som nå er i endring. Selskaper som utmerker seg som ledende i dag søker stadig oftere både økonomisk avkastning og målbar positiv effekt på miljøet eller sårbare målgrupper. Investorer og selskaper som sammen skaper mer enn bare maksimal økonomisk verdi for investor, aksjonær eller kunde, viser vei til nye måter å bygge samfunnet på. Ved å drive, investere i og kjøpe fra bedrifter som løser samfunnsutfordringer, fødes en ny økonomi – IMPACT-økonomien.» (impactstartup.no)

Videre skriver de om sosialt entreprenørskap:

«En sosial entreprenør eller impact startup er et selskap som ønsker å bidra til å skape en ny løsning på et samfunnsproblem. De vil skape målbare positive endringer, og samtidig bygge en god og lønnsom virksomhet. Disse selskapene reduserer for eksempel behovet for fossilt brensel, erstatter plast, forbedrer folks helse, hjelper barn til å lykkes i skolen, reduserer fattigdom, gjør nabolag tryggere, skaffer rent drikkevann til en rimelig pris eller revolusjonerer batteriproduksjon.» (impactstartup.no)

For Ufilm handler det blant annet om å hjelpe barn og ungdommer med matte for å lykkes på skolen, og å redusere fattigdom og utenforskap gjennom kompetanseheving og styrket evne til mestring. Det handler om å redusere dårlige resultater, frafall og fremtidsdrømmer som brister.

Ufilm deltok på Impact Startup Norge sin akselerator i 2020/21.

Kort bakgrunn for Ufilm som sosialt entreprenørskap

Situasjonen er egentlig ganske enkel å beskrive: Vi har store problemer med matte i Norge – store. Samtidig har vi også store problemer med mange fasetter av utenforskap. Ufilm har ambisjon om gjøre noe med både matte og utenforskap gjennom smart bruk av kompetanse, pedagogikk, teknologi og sosialt entreprenørskap.

Vi skal bidra til å løfte mattenivået i ungdomsskolen med kunnskapsbaserte filmer på nett gjennom hele skoleåret. Det skal vi gjøre til en pris de aller fleste av oss har råd til – en pris for et helt skoleår som tilsvarer 4-5 privattimer. Samtidig skal Ufilm også være tilgjengelig gjennom samarbeid med myndigheter, næringslivet og organisasjonslivet for å gjøre Ufilm tilgjengelig for de som ikke har økonomi til det selv. Ambisjonen er at det igjen skal bidra til at færre faller ut av videregående skole.

Mattekompetanse og resultater trenger dramatisk forbedring – det vil Ufilm bidra til

I utdanningsnytt kan vi lese at «forsking har vist samanhang mellom å fullføre første år på vidaregåande og matematikk-karakteren frå ungdomsskolen. Samanhangen mellom karakter og gjennomføring er tydelegare for matematikk enn for norsk og engelsk.»

Samtidig beskrives situasjonen i 2015 slik av NRK: «42 prosent av tiendeklassingene som kom opp i skriftlig eksamen i matematikk i år fikk karakteren 1 eller 2».

5 år senere, I rapporten «På like vilkår?» fra 2020, viste FAFO at resultatene ble bedre i 2017-2019, men skriver samtidig at det «tyder på at de forbedrede eksamensresultatene i hovedsak skyldes endringen i vektingen mellom de ulike oppgavene.» Så ble det pandemi.

Vi kan også lese at det «er liten tvil om at det ligger noen brustne selvbilder i matematikkfagets kjølvann, dessverre. En årsak kan være måten faget undervises på.» og at når «voksne og ungdoms dårlige erfaringer med skolen trekkes frem, er det ofte opplevelser knyttet til matematikkfaget som nevnes».

«Matematikk er og det faget i vidaregåande der flest elevar ikkje består«, dette er noe av det vi i Ufilm ønsker å bidra til å gjøre noe med!

Situasjonen i skolen styrker behovet for Ufilm for mange

Det er ingen tvil om at skolen har et stort ansvar for matte – og tar det. Tilsvarende er det ingen tvil om at mange barn og ungdommer i norsk skole ikke får den undervisningen de har krav på det nivået norsk utdanningspolitikk har ambisjoner om – og det synes i resultatene.

Dette gir betydelige problemer for mange barn og ungdommer, for foreldre, for lærere og for hele samfunnet og velferdsstaten.

Det er en del uenighet om hvor mange ufaglærte som underviser i norsk skole. Likevel er de relevante aktørene¹ i samfunnet enige om at det er både er for mange og at det er et stort problem. Det er nok heller ingen tvil om at det har en negativ effekt på undervisningen og elevenes mulighet for læring.

I følge SSB er rundt «1 av 6 lærerårsverk i grunnskolen uten lærerutdanning«. I følge en undersøkelse gjort av Respons Analyse for Utdanningsforbundet mener 38% av skolelederene «det har vært svært- eller nokså vanskelig å skaffe kvalifiserte lærere i det kommende skoleåret.»

Det er også betydelige utfordringer i videregående skole. «Hver fjerde matematikklærer på fellesfag i videregående skole mangler undervisningskompetanse» og bare «53 prosent av matematikklærerne på yrkesfag har både formell fagkompetanse og lærerutdanning«

I tillegg til kommer de behovene noen barn og ungdommer har som kan handle om språk, syn, hørsel, lesing og mer. Selv om vi vet at å legge til rette for alle, universell utforming, er bra for alle, uavhenging av individuelle behov, så sviktes det mye også her.

Det betyr at mange ikke får med seg den matten de trenger for å lykkes videre fra barneskolen og ungdomsskolen. Så får de heller ikke den hjelpen og undervisningen de trenger på videregående når de kommer dit.

Det kan være mange årsaker til barn og ungdom ikke får all den hjelpen de trenger hjemme. Fordi det er ikke er noen som behersker matte, fordi matten er på at annet språk enn de hjemme behersker, fordi tiden ikke strekker til, fordi matten undervises annerledes enn foreldre har lært det selv. Uansett hvorfor er det mange barn og ungdommer som trenger hjelp – noen desperat- med matte.

Derfor er Ufilm mattefilmer for å bidra til ansvaret hjemmet har for læringen og som et supplement til skolen for mellomtrinn- og ungdomskoleelever. Filmer som brukes hjemme eller andre steder med en pedagogisk og faglig sterk lærer som hjelper med det mattearbeidet som må gjøres hjemme for å lykkes best mulig på skolen.

Store forsinkelser og dramatisk frafall i videregåendeskole

Vi vet altså at «forsking har vist samanhang mellom å fullføre første år på vidaregåande og matematikk-karakteren frå ungdomsskolen«, og det frafallet er betydelig.

Nesten alle, 98%, begynner på videregående skole, men det er store variasjoner i både hvor mange som fullfører og når de fullfører. I Norge (som EU) beregner vi lavinntekt som «under 60 prosent av mediangjennomsnittet». I Norge var medianinntekt i 2o21 550.000 kr, som betyr at den øvre grensen for lavinntekt nå er 330.000 kr.

Ungdommer som har vokst opp lavinntektsgruppa har betydelig dårligere sannsynlighet til å gjennomfør videregående skole. 5/6 år etter de startet «er det bare 58 prosent som har fullført videregående, hvorav 44 prosent fullførte på normert tid«.

De ungdommene som kommer fra hjem med inntekter over median fullfører i betydelig større grad. Blant dem er gjennomføringen «76 prosent videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse etter 5/6 år, hvorav 62 prosent fullførte på normert tid«.

Økonomi og utenforskap – for den enkelte og samfunnet

I Norge kan det store flertallet velge å kjøpe tjenester som Ufilm til sine barn og ungdommer – for dem handler det om vilje og prioritering. Samtidig er det en voksende del av befolkningen som i praksis ikke har den muligheten.

SSB sier at «11,7 prosent eller 115 000 barn tilhørte i 2020 en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter» i 2020. Stadig flere omfattes av av dette problemet. I 2015 passerte andelen 10 prosent, og 2016 var et nytt vannskille da mer enn 100 000 barn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt. Videre viser SSB at barn med «innvandrerbakgrunn opplevde dette langt oftere enn andre barn, noe som i stor grad skyldes mindre yrkesaktivitet blant foreldrene«

Det er også store variasjoner i Norge, 11,7 prosent på nasjonalt innebærer også at det noen steder i landet er et lavt antall som er påvirket mens det andre steder er over 30 prosent. Faktorer som om forsørgere er i eller utenfor arbeidslivet, antall forsørgere, forsørgeres utdanning, andel av inntekt som er lønn og stønad og mer er avgjørende for risikoen² for å vokse opp i lavinntekt husholdning.

Som vist over er det også en klar sammenheng mellom å vokse opp i en husholdning vedvarende lav inntekt og frafall i videregående. Utdanning, yrkesdeltagelse og mer er viktig for å unngå utenforskap eller at det går i arv³. Derfor er vi i Ufilm også opptatt av å nå barn og ungdommer som påvirkes av dette gjennom å søke samarbeid med aktører som blant annet kan finansiere abonnement til de som trenger det, oversetting til viktige språk i Norge, og mer.

I tillegg til at utenforskap rammer opplagt den enkelte og familien rammer det også samfunnet. Utenforskap påvirker mye, de sosiale relasjonene, skolen, helsevesenet og flere tjenesteområder i offentlig sektorer.

KS (kommunesektorens organisasjon og utviklingspartner) har utviklet en beregningsmodell og funnet at hver enkelt som faller ut av videregående skole koster samfunnet 30.000 kr hvert år etter de faller ut. I praksis betyr det en merkostnad for samfunnet på 300.000 etter 10 år, 600.000 etter 20 år osv. «I 2017 var det totalt 485.351 nordmenn uten fullført videregående skole. For disse går offentlige budsjetter 11,8 milliarder kroner i underskudd«, det betyr at selv lav innsats for at Ufilm kan bidra kan gi store gevinster selv om vi klarer å hjelpe bare en med å unngå å falle ut av videregående skole.

Ufilms modell

Ufilm har i praksis to modeller for å bidra til å håndtere det problemet matte er for både et stort antall enkelt personer og i sum for hele Norge.

Ufilm er en helt vanlig kommersiell tjeneste de aller fleste av oss kan og bør velge å kjøpe til våre barn slik at de kan mestre matte så godt de har potensiale for.

Ufilm er også en modell for for å tilby læring og mestring av matte til barn og ungdommer som kommer fra hjem som ikke har økonomi til å betale for tjenester som Ufiilm. Vi samarbeider med selskap og NGOer om å finansiere og distribuere Ufilm til barn og ungdommer som trenger nettopp den hjelpen. Det er veldig enkelt – vi matcher de abonnementene noen tar på seg å finansiere – kjøper du 1000 matcher vi dine 1000 så det blir 2000 tilgjengelig for de som kanskje trenger det mest.

Så dette er ganske enkelt: Bli med å hjelpe oss å hjelpe de over 100.000 barna og ungdommene i Norge som bor i husholdninger med vedvarende lave inntekter som derfor ikke skaffe seg den nødvendige hjelpen selv.

₁ _{https://khrono.no/om-villedende-tall-for-laerermangel-og-reserver-utenfor-skolen/599873, https://www.ks.no/kronikker/96-prosent-av-larerne-er-kvalifiserte/, https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/utdanningsforbundet-mener/artikler/gi-elevene-larere-med-larerutdanning/}
_{2 https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/barna-som-vokser-opp-i-lavinntekt}
_{3 https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/okonomiske-levekar-gar-i-arv}